Hva kan en pasient forvente når hun/han blir henvist?

Alle henvisninger blir vurdert. Dersom det er tydelig at problemstillingen ligger utenfor det tilbud som gis ved praksisen, vil henvisningen bli avvist, eventuelt med forslag om andre tiltak. Dette gjelder under 10% av henvisningene. Er henvisningen mangelfull, vil den bli returnert med forespørsel om utfyllende opplysninger. Ved lang ventetid kan henvisninger avvises; dette har dog ikke hendt siden oppstart av praksisen i juni 2011 – ventetiden har i gjennomsnitt vært 1-3 uker fra henvisningen er mottatt, til pasienten har mottatt tilbud om time.

Dersom problemstillingen ser ut til å ligge innenfor det tilbud som gis ved praksisen, vil pasienten bli innkalt til en utredning, som vil strekke seg over 3-5 ganger. Første gang brukes til å kartlegge viktig bakgrunnsinformasjon og aktuell problemstilling/årsak til henvisning. De neste gangene kartlegges nåværende og tidligere psykiske plager, deretter personlighetsmessige forhold, ved bruk av blant annet standardiserte spørreskjemaer. Etter denne utredningen blir det klargjort hvorvidt det foreligger et videre behandlingstilbud eller ikke i praksisen. Det er opp til pasienten om vedkommende ønsker å ta imot det tilbudet som gis. Dersom det ikke foreligger behandlingstilbud i praksisen, diskuteres alternativer, blant annet henvisning til annen del av spesialisthelsetjenesten.

Et videre tilbud innebærer gruppeterapi/kurs, individuell terapi eller en mer medikamentell tilnærming, eventuelt en kombinasjon av disse. Behandlingen, enten den foregår i gruppe/kurs eller individuelt, er basert på kognitiv adferdsterapeutiske prinsipper (alle anbefales å lese avsnittet kognitiv terapi for mer informasjon), samt metakognitive – og ACT-teknikker. I tillegg tilbys andre tilnærminger, deriblant oppmerksomhetstrening. Behandling i spesialisthelsetjenesten retter seg mot psykologisk endring, fremfor samtaler av rent støttende karakter. Dette innebærer at pasienten må være villig til å gå inn i en prosess, der behandleren har rolle som veileder. Denne prosessen er krevende, utfordrende og ofte ubehagelig, og pasienten må klare å stå i denne over tid. Gevinstmuligheten er dog stor – det handler om å jobbe hardt for å få til endring som gir bedring. Dette har mange av pasientene som har vært til behandling i praksisen, erfart.

For noen virker det å være i behandling sammen med andre, skremmende. Gruppe- og kursbehandling er i de fleste tilfeller mer effektivt enn individuell behandling, og pasienten kan oppnå tilleggseffekter, som man ikke ser ved individuell behandling. Det er også slik at det ofte er de som er mest skeptiske til gruppeformatet, som har mest nytte av dette. Kurs er noe annerledes lagt opp, se kommende avsnitt.

For å kunne nyttiggjøre seg en kognitiv adferdsterapeutisk tilnærming, er det viktig at pasienten kjenner til og forstår de grunnleggende prinsippene i kognitiv terapi. Dette foregår på forskjellige måter. For de som skal delta i grupper (oftest angstlidelser) eller ha individuell behandling, starter behandlingen med et introduksjonskurs i kognitiv terapi, før mer spesifikk behandling starter. For de som deltar på kurs (oftest stemnings- og belastningslidelser) – KiD, KiB – er de grunnleggende prinsippene en del av kurset. På forsiden og under Behandlingstilbud våren/høsten 20xx står det angitt nærmere når neste gruppe/kurs forventes startet.

Både grupper og kurs er basert på kognitiv adferdsterapi, og hjemmeoppgaver er en viktig del. Forskjellen mellom grupper og kurs er formatet. I gruppene er en del av behandlingen å ta opp egne problemstillinger. På kurs er det ikke påkrevet å delta med egne problemstillinger (det er opp til hver enkelt deltager), men det er viktig å jobbe med disse fra gang til gang. Under kursene brukes også kursbøker (gjelder ikke introduksjonskurs, men der ligger presentasjonen ute på hjemmesiden). Det er færre deltagere i grupper, enn på kurs. For både grupper og kurs gjelder taushetsplikt, og alle deltagere må undertegne en taushetserklæring for å kunne delta. Dessuten er deltagelse i gruppe/kurs forpliktende: har man takket ja til et slikt tilbud, forventes det oppmøte hver gang. Ved fravær – se Prisoversikt for mer informasjon.

Om du lurer på hva tidligere gruppe- og kursdeltagere har ment om tilbudet, kan du se på resultater fra evalueringer her. For totaloversikt, se her.

Dersom du etter å ha lest igjennom dette, er i tvil om behandlingstilbudene i praksisen kan være aktuelle for deg, kan den første konsultasjonen brukes til å avklare dette nærmere (gi gjerne beskjed om dette på forhånd). Dersom videre tiltak er aktuelt, påbegynnes utredningen som nevnt over. Dersom det ikke er aktuelt med videre behandling i praksisen, drøftes alternativer. Generelt anbefales det dog å gjennomføre utredningen, for en best mulig vurdering.

Behandlingstilbudet gjelder voksne. Blant de tilstander som det gis et behandlingstilbud for, er depressive lidelser, dystymi, bipolar affektiv lidelse (“manisk depressiv lidelse”), panikklidelse, agorafobi, sosial fobi, generalisert angstlidelse, helseangst (“hypokondri”). I tillegg foreligger behandlingstilbud for belastningsrelaterte lidelser, personlighetsproblematikk mm.

Noen pasienter tar kontakt direkte med praksisen uten henvisning. Dersom det er mulighet for dette, tilbys pasienten en enkeltkonsultasjon (uten henvisning). Hensikten med denne enkeltkonsultasjonen vil være en vurdering i forhold til behov for videre tilbud som beskrevet over. I så fall er det nødvendig med en elektronisk henvisning fra fastlegen. For en slik konsultasjon tilkommer det et tillegg til egenandelen, se Prisoversikt.

Sist oppdatert 13.02.19