Evidensbasert psykiatri

Medisin er et vitenskapelig fagfelt. Det innebærer at den medisinske kunnskap har sitt utspring i forskning. Forskning er vesentlig for å sikre at kunnskapen har høy kvalitet, og at den gir resultater i form av effektive behandlingstiltak. Det er strenge regler for forskning: bl.a. skal resultater kunne etterprøves, og ikke minst gjentas, mange forskjellige steder, før kunnskapen ansees som «sann».

På 1990-tallet ønsket det britiske helsedepartementet å kartlegge hvilke behandlingsformer innen psykisk helsevern som ga best resultater (hadde best vitenskapelig dokumentert effekt) i forhold til de enkelte psykiske lidelsene, med tanke på å kunne tilby pasientene den mest effektive behandlingen. 2 anerkjente professorer, Anthony Roth og Peter Fonagy, ble plukket ut til å gå igjennom all relevant forskning. Dette resulterte i en omfattende rapport til helsedepartementet, og resultatene ble senere presentert i en bok, What works for whom, a critical review of psychotherapy research. Denne kritiske gjennomgangen ble gjennomført på ny på 2000-tallet, og i 2006 kom 2. utgave av What works for whom, ut.

Selv om forfatterne tar enkelte forbehold, naturlig nok, er de likevel tydelige i sine konklusjoner. Kognitiv (adferds)terapi er den behandlingsform som kommer klart best ut. Den kan vise til vitenskapelig dokumentert effekt i forhold til følgende lidelser: depresjon, sosial angst, agorafobi uten og med panikklidelse, generalisert angst (GAD), post-traumatisk stresslidelse (PTSD), bulimi. Dette omfatter minst 90% av pasientene med psykiske lidelser i en befolkning. Andre psyko­terapeutiske retninger kan i liten grad vise til vitenskapelig dokumentert effekt. Det understrekes at hverken Roth eller Fonagy er kognitive terapeuter.

Dette innebærer ikke at kognitiv terapi er den «beste» psykoterapien. Andre behandlingsformer kan også ha effekt i forhold til forskjellige psykiske lidelser, selv om de ikke har vitenskapelig doku­men­tert effekt. Men vitenskapelig dokumentert effekt innebærer at mange med de ovenfornevnte diagnosene vil ha god effekt av kognitiv terapi, gitt av kompetente kognitive terapeuter. Ved andre behandlinger, vil effekten være langt mer tilfeldig. Derfor bør kognitiv terapi være førstevalget for mange av pasientene med de diagnoser der kognitiv terapi har vitenskapelig dokumentert effekt. Videre er det viktig å huske at kognitiv terapi ikke er noen “quick-fix”, men en metode der behandleren veileder og utfordrer pasienten til økt selvinnsikt og målrettet arbeid for å få til varig endring.

Innen somatikken er evidensbasert medisin en selvfølge. Slik er det ikke nødvendigvis innen psykisk helsevern. Ingen fastlege ville finne på å henvise en øyepasient til en gynekolog. Slik burde det også være innen psykiatrien, som er et meget stort og variert fagfelt: pasientene bør henvises til en behandler med stor kompetanse på og med effektivt behandlingstilbud til pasientens problemstilling.

Litteratur: What works for whom? A critical review of psychotherapy research. Roth & Fonagy. Guilford Press 2006

 

Lenke til artikkel i Aftenposten om kognitiv terapi og sykefravær, finner du her.